Rift under fødsel?

Noen er dessverre uheldige og opplever en rift under fødsel. Hvor alvorlig riften under fødsel er deles opp i forskjellige grader. Vi deler opp i:

1.     Overfladisk skade av hud i perineum (området mellom de ytre kjønnsorganene og endetarmsåpning) eller vaginalslimhinne. 

2.    Overfladisk perineumskade med affeksjon av muskulatur i perineum, men uten affeksjon av anal sfinktermuskulatur (endetarmens lukkemuskel). 

3.    Skade av perineum som involverer anal sfinktermuskulatur 

1.     Mindre enn 50% av eksterne analsfinkter er skadet 

2.    Mer enn 50% av eksterne analsfinkter er skadet 

3.    Både interne og eksterne analsfinkter er skadet 

4.    Både eksterne og interne analsfinktermuskulatur og anal/rektalslimhinne er skadet. 

Det er svært få som opplever alvorlig rift under fødsel, i Norge er det ca 1,6-2% av kvinner som får alvorlig rift (grad 3 og 4).

Noen av de vanligste risikofaktorene for å få alvorlig rift er blant annet å være førstegangsfødende, barn over 4 kg og operativ forløsning (tang eller vakuumforløsning).

For de aller fleste går det veldig bra etter en rift uavhengig av avlorlighetsgrad. Noen har likevel plager i forbindelse med det som har skjedd. Det er helt vanlig at det kan være smertefullt når man sitter og går de første 2-3 ukene. Man kan oppleve smerter under samleie, redusert/mistet kontakt med bekkenbunnsmuskulaturen og noen lekker urin og/eller luft og avføring. 

Har du hatt en rift og har problemer med noe av det over?

Vi undersøker bekkenbunnen og måler bekkenbunnsmuskulaturens styrke, avspenningsevne og utholdenhet. Etter en bekkensjekk tilpasser vi et opptreningsprogram som er skreddersydd for deg og dine utfordringer. 

Trener du bekkenbunnen riktig?

Mange lurer på om de kniper rett, kniper for hardt, kniper feil eller ikke kniper i det hele tatt. Mange lurer også på hvor mye man egentlig skal trene bekkenbunnen. 

Hvor mye man skal trene bekkenbunnen er svært individuelt og avhenger blant annet av om man har født, har smerter eller har andre symptomer. Vi vet at bekkenbunnstrening forebygger inkontinens (ufrivillig lekkasje), minsker symptomer ved fremfall/underlivsprolaps og ikke minst kan forbedre følelsen i underlivet ved sex. Bekkenbunnen skal være elastisk, kunne slappe av og trekke seg sammen når det er behov for det. Det er derfor også viktig og ikke knipe for mye slik at bekkenbunnen er spent til enhver tid. Eksempelvis hører man ofte “bare knip når du pusser tenner, kjører bil eller venter på bussen osv). Trening krever kvalitet og vi anbefaler derfor å være fokusert når man trener bekkenbunnen, akkurat på samme måte som man er fokusert når man løfter maks knebøy. 

Er du usikker på om du kniper rett eller har du ufrivillig lekkasje eller andre symptomer? Har du akkurat født og ønsker å sjekke bekkenbunnstatus?
Vi undersøker blant annet bekkenbunnsmuskulaturens hastighet, knipekraft og utholdenhet i tillegg til å undersøke om man kniper rett. 

For å teste bekkenbunnens kraft, hastighet og utholdenhet føres en liten probe opp skjeden. Den måler kontraksjonen og hvor sterk bekkenbunnen er. Det er svært skånsomt, gjør ikke vondt og gir et veldig tydelig svar på hvordan man kniper i tillegg til knipekraft, utholdenhet og hastighet. 

Ut fra funn i undersøkelsen tilrettelegges et individuelt tilpasset treningsprogram med tett veiledning og oppfølging. 

Skuldersmerter

Skuldersmerter er en vanlig plage hos mange. Irritasjon og skader i skulderen kan komme akutt eller gradvis. For å kunne bli smertefri må man finne årsaken til smerten, få opp funksjon og bevegelighet i skulderen.

Skulderen vår består av flere ledd som til sammen utgjør det vi kaller skulderen. Dette gjør at det er muligheter for store bevegelser over leddet. Smerte kan komme fra en eller flere av disse leddene eller fra strukturer rundt leddet, som for eksempel sener, slimpose, leddkapsel eller muskulatur.

For å bli kvitt skuldersmertene og gi best mulig behandlingen er det viktig  å finne hvilke av disse strukturene som er hovedårsaken til smerten eller funksjonsnedsettelsen.

Ved hjelp av spesifikke tester kan man finne hvilke strukturer som kan være årsak til smerte. I de fleste tilfeller så sant man ikke har en akutt betennelses prosess eller en større skade er trening og bevegelse av skulderen bedre enn å holde den i ro.

Vi undersøker, behandler, veileder og setter opp øvelser som hjelper deg med dine skulderplager

Supraspinatus ruptur

Supraspinatus er en av musklene som er med på å stabilisere skulderleddet. Hovedfunksjonen til muskelen er å løfte armen opp og ut til siden. Den går fra toppen av skulderbladet og fester øverst på utsiden av armen.

Ruptur eller avrivning av supraspinatus forekommer ofte etter traume mot skulder, som f. eks. fall mot skulder eller ved en overbelastning. Dette resulterer oftest i en delvis ruptur, men i noen tilfeller også totalrupturer. Av og til kan man få en spontan ruptur eller totalruptur uten traume, dette er mest vanlig hos eldre med en degenerativ eller skadet sene. Ved delvis ruptur har man ofte smerter i bevegelser, som å løfte armen rett ut fra siden av kroppen og opp mot taket. Ved en totalruptur vil det ofte være mindre smerte, men en større funksjons nedsetting. Ofte har man vanskelig for å løfte armen til siden.

En grundig anamnese og undersøkelse vil avdekke dette. Ved mistanke om totalruptur blir man henvist videre til lege for videre utredning og behandling. Ved delvis ruptur er det konservativ behandling og opptrening som gjelder.

AC leddet

Ac leddet sitter der kragebeinet møter skulderbladet foran på skulderen. Det er et ledd med relativt lite bevegelse, og har en viktig stabiliserende funksjon i overgangen mellom arm og kropp.

Dette leddet er utsatt for skade ved slag eller fall mot skulderen, og forekommer oftest hos idrettsutøvere eller andre som er fysisk aktive. Ved skade blir leddbåndene rundt leddet strekt, og i noen tilfeller også delvis eller totalt avrevet hvis traumet er voldsomt nok.

Det vanligste symptomet er smerte ganske eksakt i leddet , og ved bevegelse av armen, spesielt om du forsøker å ta armen over på motsatt skulder. Ved skader hvor man har delvis eller totalruptur kan man se at kragebeinet stikker opp fra ac leddet I forhold til skulderen, og hevelse kan bli sett over leddet.

Konservativ behandling og opptrening kan ofte startes fra 1-3 uker etter skaden. Ved mindre skader blir man som oftest helt bra. Ved større skader som totalruptur, kan man bli mer utsatt for smerter og plager i senere tid. Spesielt om man har stort krav til skulderen, som ved idrett eller styrketrening.

Du kan enkelt kontakte oss om du trenger hjelp til dine skulderplager

https://www.doktorgaarden-naprapatklinikk.no/kontakt-oss

Impingement

Vondt i skulderen?

Impingementsyndrom, også kalt, supraspinatus syndrom, svømme-skulder eller kaste-skulder – er en svært vanlig diagnose som vi ofte ser på klinikken. Dette er en av de vanligste årsakene til skuldersmerte.

Tilstanden er et klinisk syndrom som oppstår når sener av skuldermusklene (rotator-cuffen) blir irriterte og betente når de passerer skulderbeinet (acromion). Dette kan resultere i smerter, nedsatt styrke og bevegelse i skulderen. Muskelsenene passerer gjennom et smalt mellomrom under «coracoacromial ligamentet». På bildet under kan du se båndet gå over den betente senen.

Alt som reduserer dette mellomrommet og resulterer i press på rotator-cuff muskulaturen kan føre til impingementsyndrom/innklemmingssyndrom. Det vanligste er betente og/eller fortykkede sener, slimposer eller kalsifiserte beinstrukturer.

De vanligste symptomene er smerter ved bevegelse, spesielt mellom 60° og 120°, svakhet og nedsatt bevegelse i skulderen. Smerten blir ofte forverret ved bruk av armen over hodehøyde. Man kan også oppleve nattsmerte, og da oftest hvis man ligger på den utsatte skulderen. Noen opplever til og med “knirkelyder” fra skulderen ved bevegelse, men dette er ikke farlig. Smertene oppstår akutt etter et traume eller gradvis på grunn av slitasje eller overbelastning.

Diagnosen blir vanligvis satt etter å ha hørt sykehistorien sammen med en grundig undersøkelse av terapeuten.

Impingement syndrom behandles vanligvis effektivt med manuell behandling kombinert med øvelser for mobilitet og styrke. Vi ønsker å opprettholde bevegeligheten i skuldre og rygg, samtidig som man blir sterkere i og rundt skulderen. Generelt under behandlingsperioden skal pasienten unngå å provosere smerten, det vil si å unngå aktivitet som gir smerte i skulderen.

Her er noen enkle øvelser som kan utbedre smerten.

http://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=7705

http://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=7706

http://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=10014 

http://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=10518

http://exorlive.com/video/?culture=nb-NO&ex=8279

Lykke til med øvelsene!

Dersom du ikke kommer i mål med å bli kvitt skuldersmerten, ta kontakt med oss så hjelper vi deg.

https://www.doktorgaarden-naprapatklinikk.no/kontakt-oss

Smerter ved løping?

Løping er en fantastisk treningsform som kan gjøres hvor som helst og gir mange helsefordeler. Løpesesongen er godt i gang for mange, mens andre ønsker å komme i gang med løpingen. Vi opplever at mange kommer på grunn av smerter og skader i forbindelse med løping.

Derfor vil vi komme med noen små råd og tips det kan være lurt å følge.

Start rolig, og da mener vi rolig. Husk at om du ikke har løpt før eller ikke løpt på lang tid øker du 100% om du løper en dag i uken.

Smerte? Hvis du opplever smerte, ha som en regel at det trolig ikke blir bedre om du forsetter med det som gav smerten. Så varier underlag, distansen du løper og få avlastet. Ta noen dager fri fra løpingen og test igjen. Eventuelt  svøm, sykle eller gjør andre aktiviteter som får opp pulsen i en periode.

Styrke. Det kan være lurt legge inn noen form for styrke trening. Det kan være med på å gi variasjon og minske noe av risikoen for skade. Eksempler på øvelser kan være: knebøy, bulgarsk utfall, lår curl, tåhev og beinpress.

Variasjon. Varier distansen du løper og hastigheten du løper. Ikke løp samme runde hver gang i samme hastighet. Eksempler på intervaller: 4 x 4 minutter. Evt del den opp i 8 x 2 minutter. 1 min x10 eller 45sek x 15.Rolig langkjøring – lengden tilpasses ut i fra nivået ditt. Er du helt ny så test løp 5 min for å så jogge/ gå 5 min til du har holdt på i 20 til 30 minutter.

Husk at å gå eller jogge har mye større effekt enn å ikke komme seg ut i det hele tatt. Ikke tenk at du må løpe i 30 min for å få noe effekt. Ved intervaller – varm godt opp, dette en mindre viktig om du skal jogge deg en rolig tur.

Sko har ikke så mye å si som man skulle tro. Normalt sett bør man bruke en sko med god demping ved mengdetrening og evt. en lettere sko ved intervall. Men, hovedårsaken til smerte er stor sett mangel på variasjon og for mye belastning for fort. Viktigste er å ha en sko du synes sitter godt på nettopp din fot!

Få det undersøkt. Hvis smerte ikke gir seg så få det undersøkt. Erfaringsmessig kommer de fleste når smerten har vart ganske lenge, da må det ofte flere tiltak til for å bli kvitt smertene.

Et siste tips, ikke tenk at du skal starte i morgen. Ta deg en tur i dag.